Everybody is leaving...

Det er skremmende av uante proposjoner at nesten alle drar til høsten. Verden som så lenge har vært et relativt begrep man besøker noen solfylte uker i året skal bli tumleplass for så mange av de jeg setter høyt her i livet. Det er ikke det at vennskapene forsvinner, det er bare det at man ikke lenger har den hverdagslige kontakten lenger og det blir rart..
Nesten like rart som det å være en av få som ikke drar. Det er ikke riktig tid for meg og det er egentlig ikke noe problem det, jeg skal flytte, etablere meg for meg selv og gjøre ferdig utdanning og begynne på nytt. Det blir bare så utrolig merkelig å gjøre det uten at de som jeg alltid snur meg til er der. Hvordan skal jeg klare meg uten de fine menneskene... skummelt..