skriver dette i sengen, sengen min med nytt sengetøy på. jeg elsker lukten og følelsen av godt sengetøy. Fant dette og det viste seg at det er mormors sengetøy, vasket i hennes vaskepulver og strøket før hun ble syk.. Mamma tok det med seg hjem når de ryddet i huset hennes etter at hun døde i høst. Det lukter akurat som det gjorde på soverommet hos henne..Jeg hadde glemt hvordan det luktet der. At soverommet alltid var kaldt fordi hun luftet HELE tiden, at jeg gikk og la meg i gamle sengen til morfar og hun kom og ga meg nattaklem og puttet dynen rundt meg. Jeg husker latteren hennes og klemmene hennes..jeg husker til og med følelsen av soffaen hennes og lyden av strikkepinnene..Nå ser jeg hvor mye mamma savner henne, hvor utrolig glad hun var i henne, hvor selfølgelig hun var i livet hennes. mer enn jeg hadde anelse om. Det er merkelig hvordan tomrommet etter noen er så stort..jeg tenker ikke på henne hver dag, men dette brakte det tilbake. Savner henne når jeg minst aner det, men jeg er så glad for at jeg hadde henne i livet mitt så lenge som jeg fikk. Og utrolig glad for at hun visste hvor mye jeg elsket henne:) Jeg vil vel egentlig bare si at, ikke glem å fortelle de du er gla i at du er det, ikke vær redd for å vise følelser..det værste som finnes er løse tråder du ikke kan plukke opp igjen.
Mormor elsket lukten av syriner..i morgen skal jeg nyte dagen, plukke litt syriner og kose meg. og tenke på hvor glad hun er for at vi har det bra. kjenner at hun er her og følger med:)