da sitter jeg her da..på en lørdagsettermiddag og jobber med skole som jeg har gjort alle de helgene jeg kan huske denne høsten! men det gjør ikke så mye egentlig..merkelig nok får jeg tid til det jeg vil og ting ordner seg alltid:) har blitt forkjølet og da er det ikke så mye annet jeg har lyst til å gjøre heller..det er gøy med skole! lærerikt og utfordrene. Jeg må lære meg å tenke andreledes. se det estetiske i alt, kjenne igjen fonter og hvorfor de blir brukt i alt fra gateskilt til reklamer. Føles nesten som en liten morsom hemmelighet at jeg vet hvorfor den fonten blir brukt til den reklamen og hvilken effekt den har. Og nå har jeg blitt en liten nerd her men..:)

Jeg må innrømme at jeg ofte kjenner et lite stikk i meg som spør om hva dette egentlig gjør for menneskeheten..at jeg ønsker å jobbe i en ganske overflatisk bransje som står og faller på trender og klisjeer. Det er jo virkelig ikke mulig å sammenligne med foreksempel det veldig aktuelle temaet Leger uten grensers arbeid i Darfur. Det er hardt, rått og en så brutal og definitiv uretferdighet i hva som skjer der nede og mange andre steder i verden. Jeg føler meg så skånet, heldig og takknemmelig over den tilfeldigheten som gjorde at jeg er født i et land hvor det at du er jente betyr at du kan utdanne deg til det du vil, nyte et liv uten dype likestillingsforskjeller og få et års barselspermisjon hvis og når man velger å få barn. I motsettning til et liv som er brutalt kortet ned av lett kurerbare sykdommer og harde kår. Hvor det å være jente trolig betyr at du blir utsatt for massevoldtekt, analalfabetisme og sannsyligheten for at bare tre av dine fem barn vokser opp. Det er så mye urettferdighet i verden at jeg får pusten slått ut av meg noen ganger..

Jeg kan ikke annet enn å ta hatten av meg for de som våger og velger å ta tak i dette, som trosser sin egen frykt for å hjelpe de som trenger det. De innspirerer meg og minner meg på at jeg er så utrolig heldig som har mulighetet til å klage over de små bagatellene som finnes i livet mitt. Og jeg skal støtte tv-aksjonen i år, det er det minste jeg kan gjøre! Og jeg skal fortsette og tro på det bra i mennesket og at det er håp i verden, for hvis ikke vi som er så heldige gjør det, hva skal de som har det vanskelig tro på?!