Everybody is leaving...

Det er skremmende av uante proposjoner at nesten alle drar til høsten. Verden som så lenge har vært et relativt begrep man besøker noen solfylte uker i året skal bli tumleplass for så mange av de jeg setter høyt her i livet. Det er ikke det at vennskapene forsvinner, det er bare det at man ikke lenger har den hverdagslige kontakten lenger og det blir rart..
Nesten like rart som det å være en av få som ikke drar. Det er ikke riktig tid for meg og det er egentlig ikke noe problem det, jeg skal flytte, etablere meg for meg selv og gjøre ferdig utdanning og begynne på nytt. Det blir bare så utrolig merkelig å gjøre det uten at de som jeg alltid snur meg til er der. Hvordan skal jeg klare meg uten de fine menneskene... skummelt..

det er søndag natt og jeg får ikke sove.. Det er altfor mange tanker i hodet mitt, særlig nå som jeg har vært syk en uke og har hatt altfor mye tid med meg selv og tankene mine.
Jeg er ikke fan av søndager, de er bare en vente dag til skole og jobb begynner igjen. Har hørt det fint beskrevet som lange timer med påfølgende mandag.. likte det!

Jeg går inn i meg selv på en måte som gir meg litt hetta noen ganger. Jeg banker meg selv opp for ting jeg ikke ville brydd meg noe om ellers og får hjerteklapp og kaldsvette av småangst. Jeg blir lei meg av alt og ligger som en ball i sengen og hører på deppa musikk. Det skjer ikke ofte men en gang i blant og ofte etter for mye tid alene med meg selv. Ikke misforstå, jeg klarer å være alene med meg selv.. jeg er definisjonen på klarer å være alene med meg selv. Men når jeg i tillegg er syk med påfølgende svak psyke er jeg et offer for meg selv.

Det er derfor fint at jeg har musikk som får meg opp igjen på bena, som stikker fingeren inn i ribbbena mine og drar meg i håret til jeg setter meg opp og lytter. Det er det geniale med musikk.. det som gjør at jeg elsker det på måter mennesker ikke strekker til. Musikk har muligheten til å si det jeg tenker og føler på en utrolig fin måte jeg ikke ante det gikk ann å bruke. Det er det en fin sang gjør med meg.. det som gjør at jeg blir svak i knærne av musikere..

noen dager er en spesiell sang min store kjærlighet. Den som får meg til å smile, nikke gjenkjennende, bli trist eller bare nyte.. Det er trøst i bra musikk.

Det er ikke alle dager som skal brukes til noe, denne har blitt brukt til pent lite.. men men.. det kommer andre dager!

den sangen her er bare så fin..

http://www.youtube.com/watch?v=TWkDZti16dY