Livet..hva gir du meg?! :)

Da var det gjort. jeg la ned siden og lukket dataen fort. Aaah har utsatt dette lenge, jeg vet ikke helt hvorfor. Men da har jeg søkt om lån. Jeg er offisielt voksen. Pokker. svetten boblet frem i pannen og i et sekund av panikk var jeg klar for å slette hele søknaden min. Ignorere å sende inn vitnemålet mitt, ergo gi opp skoleplassen min, og oppholde meg på det trygge pikerommet mitt for alltid! Men rasjonaliseringen og fornuften fikk holdeplass i hodet mitt igjen og bilder av meg som tredveåring mens mamma vasket rommet mitt fløy avsted. jeg mener, det er ikke som jeg hadde gjort det. For hvem har ikke ønsket å være barn igjen, oppleve alt som noe spennende, leve et helt liv i løpet av en dag og vite at du elsker de rundt deg og de elsker deg, og den følelsen av trygghet er den beste følelsen som finnes. de sier at du aldri kan gå tilbake, og det tror jeg faktisk ikke jeg ville heller. Men de glansbildet av barndomsårene som man har er gode å ha når det som ligger foran, det er milioner ganger mer skummelt enn det den mørke kjelleren var. Man kan liksom ikke synge bort ansvar med; spøkelse spøkelse gå din vei, du finnes ikke men det gjør jeg. Og jeg vet hva du tenker. Du er hva, 20.. du er ikke gammel, livet har ikke preget deg enda og du har mange feil foran deg. Men jeg forbeholder meg retten til å være litt livredd når jeg stirrer regninger, lån, og matinnkjøp i hvitøyet. For det er vel ikke det å være voksen som skremmer meg. Faktisk gleder jeg meg til masse av hva det innebærer. Det er vel mer faktumet at noe skjer med oss, den prosessen som tar oss fra de vi er nå; de som er oppe til morgenen bare fordi det å være våken er bedre enn å sove. Som elsker å høre på musikk og bruker penger på spennende nye cdér og konserter. Som enda er lykkelig utvitende om at du senere aldri ville prioritere en kjempefin kjole fremfor penger på mobilen. Det som tar oss fra det til å plutselig vite hva det som står med liten skrift på ligningsatesten betyr, hvor mye en pakke smør koster og hvem man ringer hvis luftfilteret på kjøkkenviften må skiftes ut.
Livet har en tendens til å slite folk ut. Man ser det hele tiden, og jeg er vel i bunn og grunn redd for det. Redd for at verden bare skal virke kjip og slitsom. Å glemme at jeg har venner fordi jeg jobber, eller ignorere å faktisk Redde Barna fordi tv-lisensen må betales. Livet som er så vakkert til tider, som er din eneste sjanse til å oppleve det øyeblikket du er i nå på, bare blir et bakteppe for andre ting. Jeg ser det jo, plutselig har uker gått forbi og jeg sitter igjen med en; hvor gikk de dagene hen-følelse. Det jeg prøver å si her er vel at jeg er redd for livets luner, for å våkne når jeg er 42 og spørre hvor årene ble av. Jeg er redd for å miste kontakten med søsteren min, at foreldrene mine skal bli gamle og dø, og at jeg skal gjøre det samme. men samtidig vet jeg at det er det som er livet, de dagene som du glemmer, de som faktisk var gode og de som ikke var så bra. Det jeg prøver å si er vel at jeg på tross av sterke bekymringer skal trå inn i det ukjente og kjenne på livet, på godt og vondt. -Jeg er bekymret, ikke dum:) I would not miss this for the world!!

Hazy lazy days of summer..

Det er sommer, det er sol og det er fri..livet er herlig for tiden. Denne uken har jeg vært på hytta nesten hele tiden, pappa lærer meg å stå på seilbrett(!) og det går...bra;) jeg er på krabbe stadiet men har fortsatt god tid. Ellers bader jeg, soler meg og leser massevis av bøker. Det er det jeg elsker med sommer, det at å gjøre noe annet enn bare nyte nesten er kriminelt.
Håper alle har det bra,
stor solkysset klem fra meg..

Livet osv.

..jeg tror på kjærlighet, head over heals forelskelse, gåsehud og kjiling i magen! Jeg måtte bare få det ned på "papiret".
Du skjønner, jeg tror jeg har blitt litt preget av verden vi lever i, litt for vant til å se og høre om krig, terror og død på nyhetene. Lese at det er rekordhøye antall hivsmittede hitill i år i Norge, Lese om voltektssaker i ukeblader og høre på venners historier om kjipe mennesker. Mine egne historie om dårlige mennesker for den slags skyld... Det er litt som å gå i tåke, å bo i verden i dag. men noen ganger så ser jeg ting som vekker meg frå denne døse tilstanden og noen ganger blir jeg litt redd for at jeg har sluttet å tro på det gode i mennesker. men innerst inne vet jeg at uansett hvor blasert ting virker så er jeg ei jente fylt med tro og håp. -tro på den store kjærligheten, på menneskers gode sider og livets uendelige muligheter. Håp om fred på jorden og en mulighet for at alle mennesker har det bra. det er slike ting jeg sier til meg selv når jeg ser hvor slem og ond verden er til tider og når jeg merker hvor uanfektet jeg og mange er til det som skjer rundt oss hele tiden.
Jeg savner å ha noen å ha noen å lene meg til, noen å være tåpelig og noen å sove med..Der, jeg sa det. Er faktisk ikke så lett å si. Er litt det samme som å si at jeg ikke har det bra nå, for det har jeg virkelig! Det er bare det at når alle rundt deg couples up blir man litt lost og lei. Ikke det at jeg ikke unner mine venner alt godt her i verden eller at jeg ikke har det bra. Men det er noe ved det å ha noen å ringe, noen å fortelle de dumme små tingene til, noen som stryker deg over armen og gir deg gode klemmer og kjenner deg bedre enn mange. Well..skal ikke klage mer nå..merker at jeg er trøtt og det er trolig grunnen til at denne posten ble til et aldri så lite epos;)
Til alle mine kjære der ute, gla i dere!
nå skal det soves,
nattaklem fra smånevrotiske Elise;)

home sweet home

Roskilde 2006 er over for denne gang. det var første året mitt og jeg kommer til å returnere.. litt smartere, men mer info og litt klarere bilde av hva jeg trenger å ha med meg og hva jeg ikke trenger i det hele tatt!! men kan jo fortelle litt om det hele til alle da..: jeg campet med 19 andre flotte mennesker hvorav jeg kjente hele 3 stykker fra før av ( det sier litt om hvor sosialt det er) Må innrømme at det er utrolig vanskelig å fortelle om hva som har skjedd og folkene man har møtt fordi man kan ikke fortelle alt.. men i hvertfall, Campingliv; vi var da utrolig mange mennesker på liten plass, vi hadde foreksempel et telt stående inn ene døren på teltet vårt! og litt gjester her og der.. vi bodde på east-camp, ikke helt i nærheten av noe men i passe gå avstand..noe som betyr at det alltid var litt stress å kjøpe mat, kjøpe øl, dusje og å gå på do. Og det hjalp heller ikke at det var noen sinnsyke køer til all of the above mentioned things.. og når jeg sier køer så snakker jeg ikke 4 mennesker, jeg snakker en og enhalv time for å dusje..og 20 minutter for å gå på do.. noe som førte til at vi 5 jenter i min camp ledet det ultrafeministiske (og praktiske) -jenter kan også tisse på gjeret-bevegelsen... Ellers så skjedde det vel begrenset med aktiviteter(...) vi kjøpte øl, vi bar øl til campen og vi drakk øl mens vi satt i sirkel under partyteltet vårt. MEn det var utrolig kult, menneskene var sinnnsyke og ølet billig!! Så for å nevne noen; Marthe, min roommate og utrolig snille og gode venninne! så var det jørn og philip, gutta vi kjørte ned med og hadde det utrolig bra med. klarte tilogmed å tolke et utrolig internt språk etter noen dager. Rikke og pia, som etter andre dagen ble kjent ene og alene som rompevann jentene( etter de en morgen våknet veldig dehydrerte og gikk ut og drakk regnvannet som lå i stolene...) Det var rumener-arne og morten som mekket musikk og alt annet vi trengte mekket. Espen som så ut som værste macho gutt men som vi mistenker kunne heklet myggnetting om vi trengte det( vår lille mcgyver) Lars var stein mesteparten av tiden og når han satt der under sydvesten sin bak lilla solbriller så han utrolig ut som morten abel. Sindre og kaja var verdens søteste par, med hanekam og piercinger, som lå og sov hele dagen bortsett fra når teltet ristet eller sindre PRØVDE å ta på seg eyeligner. hehe.. Mouse-Martin var et kapittel for seg selv..men han ga alle oss andre en utrolig morsom intern humor. Ellers var det; mads, morten, magnus, dag, adreas og atle som bodde hos oss i en periode men som var del av campen uansett..jeg bare orker ikke skrive mer om folk.. Ellers var konsertene fantastiske og den beste var roger waters, da sto vi 3 meter fra scenen og gråt alle sammen! Og jeg var kjempe stolt på kaizers konserten!! Hm.. i løpet av uken, badet vi, jeg besvimte nesten og fikk en gul frisbee i hodet, vi drakk mye øl, jeg lagde den mest trengte gjenstanden i hele campen; lightertråden..Ellers fant jeg ut at gaffa kan fikse alt, starter du dagen med øl blir du ikke fyllesyk og at det går helt fint å sove selv om noen fulle dansker i campen ved siden av spiller aqua for 5 døgnet på rad!!!
Nå vet jeg ikke helt hva mer jeg skal si, er syk..alt urinstøvet (ja..jeg sa urinstøvet) har etterlatt meg med en helvetes influensa med feber og en hoste som gjør at jeg høres ut som noe en ku har kastet opp..
Håper alle andre som var der hadde det like fint som jeg, er avhengig nå!!
;)
bilder kommer sikkert senere