november

har vært en merkelig måned som har gått fort... mye har skjedd, mye bra noe trist men det har gått. Jeg har vært syk og ligget lenge med en vond forkjølelse.. jeg har vært på ute sent på natten med høye heler og danset meg svett til storbandmusikk med vondt kne... Kne som er sårt etter vondt fall i en sur kombinasjon av tidligere nevnte sko og hull i asfalten. Min oppmerksomhet er ikke til vurdering i dette tilfellet;)
Jeg jobber mye med skolen, gjør mitt beste og håper det er nok.. sene timer og det å kun se utsiden av skolen når det er mørkt både morgen og kveld gjør meg desorientert.. men jeg tilpasser meg. Gleder meg til julen, gleder meg masse!!!
planlegger byttejulegave-julebord med venner, blir knall både for sjelen og lommeboken som ærlig talt ikke er veldig glad i meg og mine få arbeidstimer for tiden...
Ipoden er ødelagt for andre gang i år.. og ikke reparert enda.. SAVN!!!!
men når jeg er i nærheten av musikk går det mye i Damien Rice, Simon and Garfunkel og Håkan hellström for tiden..
drikker te og kaffe så det tyter ut av ørene og har filmkvelder med Thale og Stine. Ser de dårligste filmene ever laget og nyter det.
Livet og dagene går skremmende mot et nytt år... synes det nettopp var juni jeg...
hjelpes meg... fortsetter det i dette tempoet er jeg førti om noen strakser..
men først...nyttårsaften... Planer og kjoler anyone? har ganske funnet ut hva jeg skal:)
ellers living and loving for alle penga!

Så ble jeg aldri popstjerne...

Det begynner å bli noen år siden Carina og jeg stod på stoler i stua med mikrofoner i hendene, kassettspilleren på fullt og sang så høyt vi kunne til "pappa kan jeg få en karamell". Vi gikk i kor, vi var seriøse og vi hadde makt. Makt over stakkars foreldre som ble tvunget til å filme disse påfunnene våre og høre på så mye jannicke og the boys at det tøyt ut av ørene deres.
Det var blodig alvor alt vi tok i (tror det er der jeg har fått engasjementet mitt fra) om det så var power rangers klubb eller å skrive og sette opp en musikal. Vi hadde det gøy, vi levde livet til det fulle i den virkeligheten som var vår. Vi var lykkelig uvitende om verdensproblemer, stygge realiteter og livets skyggesider. Vi var fantasifulle og rastløse, og voksen det var du når du gikk i 9. klasse...

Det er ikke lett å vite hva jeg skal gjøre nå.. Nå som ansvar ligger tungt på usikre skuldre og ting bare skjer hvis du gjør noe for at det skal skje. Kunne det bare være sånn at jeg tilfeldigvis hadde et talent for noe som betalte bra, var spennende og utfordrende og var lett å få jobb med! Jeg skulle bli designer, forfatter, psykolog, lærer ,barnehagetante, skuespiller, sanger, kunstner, fotograf, arkiolog og mye mer... arkene var blanke og fargestiftene mange! Det er liksom ikke meningen at man skal finne meningen med livet i en alder av 20 men litt hint på veien skader ikke... Det har skjedd mye i de siste dagene som har fått meg til å tenke på at man skal leve livet til det fulle! At man skal elske med alle fiber i kroppen og puste godt inn alle dager man våkner til.

Jeg og Carina sluttet å synge på kjøkkenstoler, vi gikk fra klovnesminke til rouge, vi byttet ut mikrofonene med mobiltelefoner og fant fort ut at musikk med dybde og rå gitarriff gikk bedre hjem enn barnekassetter. Jeg la sangen på hylla, andre fortsatte. Men fortsatt er det ingen som kan gaule bedre til fire bugg og en coca cola en oss. Jeg ble aldri popstjerne.. men det er egentlig greit. Funnet ut at det som er morsomt oftest er best når det ikke er noe du MÅ gjøre:)
kunne jeg ikke bare hatt litt mer peiling på livet også så hadde alt vært greit!

bilder

så igjennom bildene mine og fant noen jeg ville legge ut:)
her ser dere, thale i en pappeske(hjulpet med gaffa av stine)
Hanna(lillesøsteren min) og meg
Thale og meg:)
håret mitt var forresten ganske lyst i sommer:)

typisk

jeg har blitt syk, halsen vond og ørene tette, snørra renner og kroppen hutrer, syk... Og jeg vet at det aldri passer å bli syk men det passer skikkelig dårlig for meg nå. Det er ingen forståelsesfull barnehageonkel som sier at du kanskje skal gå hjem og ta en uke så du blir helt frisk.. Neida, her er det hardkjør og jeg klarer ikke henge med nå. Har gått og hanglet en stund nå men så i går bestemte kroppen seg for at nå er det nok..nå skal vi bli syk her.
Så nå ligger jeg her, ikke så syk at jeg bare sover men ikke frisk nok til å jobbe med oppgaven min uten at bihulene skriker om oppmerksomhet heller, tv er for bråkete og bok for slitsomt..Så hva gir du meg?!
Jeg er oppgitt, stressa ang. skolen og generelt utilpass... Og selv om jeg ikke pleier å være altfor selvmedlidende synes jeg ganske synd på meg selv her jeg ligger...
skal spare dere for et bilde, da jeg har problemer nok med å se meg selv i speilet uten å bli lei meg i dag...