ok.. jeg så nettopp en film som var utrolig fin.. og den er en klisje..men guess what da får jeg heller bare være en klisje..fordi denne filmen, som er laget av samme mannen som lagde almost famous( min yndlings film), har musikken! jeg mener, finnes det mennesker der ute som ikke streber etter å "lage" noe så perfekt som en BRA sang? hvor du bare digger, og får små grøssninger på underarmene.. alt er godt og ting rundt deg fader litt. en bra sang er en som gjør at du kan bli forelsket i den som sitter ovenfor deg på t-banen fordi akurat der og da føler du det sangeren synger om.
jeg snakker feel flows av beach boys..rolling stone av bob dylan..skyfri himme av bjørn eidsvåg..free bird av lynard skynard..times they are changing av bob dylan..a case of you av joni mitchell..video killed the radiostar av buggles..your so vain av carly simon..have you ever seen the rain av credence clearwater revival..morning song av jim stärk..spiritual hart surgery av bigbang..peace, love and understanding av elvis costello..lay lady lay av magnet..daydream beliver av the monkeys..woman av john lennon..the 59th street bridge song av simon & garfunkel.. med myyyyyyyye mer

jeg vet verden er fæl og krig og elendighet men det finnes så mye godhet, jeg mener, folk skriver tekster som vrenger sjeler og tømmer hjerter og setter ord på de følelsene du ikke ante du hadde.. gi meg en varm sommerdag med dugg på gress og lukten av solbrent hud med florlette toner av uskyld.. eller en regntung oktober morgen når luften er tung og lukter friskt og en rå stemme.. det finnes ikke en bra avsluttning på dette innlegget, men prøver med joni mitchell; "you said, love is touching soules, sureley you touched mine because a part of you runs out of me in these lines from time too time"

Livets uungålige spørsmål

så, jeg føler litt at jeg står ved et lite vegskille i livet mitt nå..et lite T-kryss på livets landeveg om du vil! skole, flytte, lån og skjerpings er liksom i nærmeste fremtid og jeg føler sterkt at alt skjer mens jeg står på sidelinjen og ser på.. noen dager..eller heller..kanskje det bare er at dagene består av jobb og at ingen egentlig har tid, eller ingen tar seg tid er vel mer riktig..nei fysj dette ble jeg litt deppa av...


oppmuntringer mottas med glede:)

spørsmål

senario: skrekkfilm, mordere skumle greier osv. you know the drill.
du går ned en mørk gang og utforsker dette mystiske huset, bilen tilfeldigvis brøt sammen foran.. er det da værst å gå foran i gjengen og bli drept??? eller gå bak og bli sneket opp til bakfra og angrepet og uungåelig dø...??? l

ellers, har 20 årsdagene for 86 kullet begynt, senest i linn sin bursdag på lørdag..GØY ble litt full og slo foten men shit happens, og by the by.. hvordan har det seg at man våkner på søndag og ser ut som livet bitchslappet deg kvelden før?!

daydream beliver

så her er greia.. jeg dagdrømmer en hel del for tiden. bakhistorie; jeg fikk ikke sove når jeg var yngre og fikk som råd av mamma at jeg skulle finne på historier, detaljer og alle mulige ting helt til jeg sovnet. dette har da fulgt meg gjennom hele livet og nå klarer jeg ikke sovne( hvis ikke jeg faller sammen av utmattelse eller er stupfull) uten å detaljert beskrive for meg selv helt dagligdagse med endog fantasere hendelser.. greit nok tenker kanskje du, men utroooolig kleint når man møter på disse personene som frekventerer masse i min litt parallelle verden og begynner og blande inn disse tingene i den virkelige verden..
men må nevne at det faktisk er fordeler med å leve med hodet litt i skyene; man er sjarmerende vimsete for omgivelsene, man kjeder seg sjelden og man har et beriket sosialt liv når man er så opptatt av jobb og skole at man ikke har tid.. men for å forsvare meg selv litt må jeg si at jeg ikke går rundt og ignorerer virkeligheten, faktiskt det stikk motsatte, men når alle har buisy timeplan og får seg kjærester og tidsklemma har blitt et begrep for 20-åringer uten rykninger i livmoren engang_ lar jeg drømmene ta over jeg.. for en liten stund hverfall;)

også må jeg nesten nevne sånn litt på slutten her, at jeg har da besøkt denne skolen jeg skal begynne på til høsten og den er fin! gleder meg, nye lokaler og rader på rader med fine mac maskiner.. etter litt info fra lederen på gradisk design føler jeg med voksende optimistisk til ideén!

hmmmm

livet er finurlig dere(eller dere og dere..well du som kanskje snubler innom dette) jeg har da i det siste året eller hele livet lurt på hva jeg skal gjøre fremover..hva skal jeg bli, hvor skal jeg bo osv. og det hjelper ikke helt at de planene man trodde man skulle ha ikke funker alikevell..MEN MEN slik er livet. hvertfall har jeg da nå kommet inn på den skolen jeg har villet inn på NorgesKreativeFagskole på grafisk design:) men når jeg fikk papirene fikk jeg litt panikk..panikk for lånekassen og gjeld og det store skumle verden.. hehe har funnet ut at en setning i en sang egentlig passer meg veldig bra "I think i have a problem, I think I think to much" men voksen må man vel bli og lån er vel en naturligdel av det.. gud..skal jeg liksom klare meg selv HJELP:)

eller bare helvetes mye snø...